Denne saken handler om en i omkring 10 år lang konflikt, om størrelsen på årlig festeavgift og om innløsningsvilkårene, for en festetomt som jeg fester, hvor styreleder for Stiftelsen Byggfag, Egil Mongstad, og deres advokat Rune Berg, står på den ene siden, og jeg står på den andre siden. Info om denne kafkaprosessen kan det også leses om i boken jeg har skrevet, i kapittel 20 i den boken.
Styreleder Egil Mongstad prøver øyensynlig fremdeles å overføre alt det moralske ansvaret for denne langvarige kafkaprosessen over på deres advokat Rune Berg, og det med unnskyldningen om at det er advokat Rune Berg som har fagutdannelsen innen lov og rett, og det selv om deres advokat Rune Berg nylig er blitt straffedømt for dårlig advokatetikk i en annen sak (men han mistet ikke advokatbevilgningen), og at advokat Rune Berg ikke engang har prøvd å gjøre et synlig forsøk på å skrive en helhetsvurdering om jussen i denne saken. Så som styreleder, så mener jeg at Egil Mongstad er såpass oppegående at jeg, spesielt etter hendelsene i den senere tid, har avslørt at han er fullt klar over at de ikke har støtte i jussen fra deres side.
Men allikevel så kan nå styreleder Egil Mongstad, og deres advokat Rune Berg, uten videre bare satse på å fortsette en utpsykingsstrategi overfor meg, og det nå først og fremst gjennom å satse på at jeg ikke orker å gå til rettssak mot dem når jeg nå har krav på å kunne få innløst denne hyttetomta etter 10 år, og det går 10 år til neste gang jeg kan kreve innløsning.
«Men benytt da din demokratiske rett til å gå til sak mot dem da!», er det nok noen som vil si da. Vel, spesielt de som tidligere har gjennomlevd hva en sivil rettssakprosess, her i Norge, medfører av langvarig ekstra stress for underdogen, i en sak som ofte kan dra ut gjennom flere år, de skjønner nok hva jeg mener. Jeg har dessuten i tillegg såpass dårlig helse at jeg mener jeg ikke har kapasitet til å kunne klare å følge opp en slik rettsprosess på en god måte med den dertil følgende advokatkontakt, med ofte mengder av brev og telefonsamtaler ofte til ubeleilige tider, samt at en bør kunne klare å takle overraskelsestaktikk som plutselig kan dukke opp fra motpartens side, samt at en bør kunne klare å møte opp under hovedforhandling i retten på en god måte, samt at en kan få en følelse av at saken blir løst på en dårlig måte selv om motparten taper på alle punkter og må betale alle saksomkostningene, når saken blir løst etter «en vinn eller tap-metode», med mer.
Så slik sitter styreleder Egil Mongstad, og deres advokat Rune Berg, på et kraftig pressmiddel mot meg, for å hindre at lov og rett kan bli gjennomført. Derved kan de altså hindre at tomtefestelovens hovedregel, om at innløsningssummen skal være 25 ganger årlig festeavgift etter regulering på innløysingstiden, kan bli gjennomført i denne saken, det lovgrunnlaget som var noenlunde det samme da jeg kjøpte meg inn i min festeavtale i 1995, da jeg da kjøpte meg inn til markedspris gjennom at festetomta ble markedsført og solgt fra en ordinær eiendomsmegler.
Så gjennom disse snart 10 årene, som nå har gått fra år 2001 da festeavgiften kunne oppreguleres, så har de satt på et enormt pressmiddel overfor langt over 100 festere, for å kunne presse gjennom å få innkassert en størst mulig markedsprisandel av festetomtene, og det selv om det jo var vi festere som tok markedsrisikoen for tomteprisutviklingen fra de tidspunktene vi kjøpte oss inn i festeavtalene, og hvor det står ingenting i festeavtalen om at regulering av festeavgift skal kunne skje etter markedspris. Det står derimot et konkret tall om hva den årlige festeavgiften skal være, og at den skal kunne «korrigeres», og det er forlengst innført som hovedregel i tomtefesteloven (§15 siste avsnitt) at slike korrigeringer av festeavgiften skal skje etter konsumprisindeksen.
Man kan jo da anta at det er innkommet enorme inntekter gjennom denne måten styreleder Egil Mongstad, og deres advokat Rune Berg, har drevet gjennom disse innløsningssakene på, og det gjennom egentlig tildels å prøve å selge noe to ganger, når de nå krever at jeg innbetaler 40% av markedspris for råtomta for å kunne få innløst tomta. For det er jo vanlig prosedyre at når man kjøper noe, så tar man også markedsrisikoen for senere prisutvikling for produktet så lenge det ikke står tydelig i salgsavtalen at man ikke skal gjøre det, og produktet her var altså festeavtalen med medfølgende rett til å disponere festetomta.
De opprinnelige festeavtalene var fra 1947 hvis jeg har fått riktige opplysninger, og nåværende festeavtale er fra 1961. Så dette vil altså si at først har Stiftelsen solgt festeavtalene, og deretter har de tildels også blandet inn markedspris ved innløsning av tomtene omkring 60 år senere, som en slags angrerett for den markedsrisikovurderingen Stiftelsen Byggfag burde tatt allerede ved salgstidspunktene i 1947 da de solgte festeavtalene.
Dessuten så bør man jo også tenke på de årlige festeavgiftene som er innbetalt til disse tomtene gjennom alle disse årene, og man kan jo anta at den samlede summen, av de årlige festeavgiftene, langt overskrider hva markedsprisen var for tomtene ved salgstidpunktet i 1947 når man omregner disse tallene etter konsumprisindeksen.
Først for ca ett år siden, så fikk jeg dessuten vite at stiftelsens advokat, Rune Berg, også sitter i styret for Stiftelsen Byggfag, og spesielt derfor så har jeg bedt om et svar fra Rune Berg på hvilken måte han har fått inntekter fra Stiftelsen Byggfag i alle disse årene, men han har unnlatt å svare på den henvendelsen. Jeg mener man, som advokat, ikke kan framvise nok integritet for offentligheten hvis man ikke kan framvise sin egen økonomiske egeninteresse i en sak man er engasjert i for en klient, så derfor mener jeg det er høyst legitimt å be om å få et svar fra advokat Rune Berg på hvordan han har fått inntekter fra Stiftelsen Byggfag i de årene han har sittet i styret der.
Den kontraktsfestede festeavgiften, oppregulert etter konsumprisindeksen, har jeg innbetalt årlig til Stiftelsen Byggfag, men allikevel så har Stiftelsen Byggfag, årlig fra år 2001, krevd meg for ca syvdobbelt av det beløpet, og det selv om det altså ikke står noen som helst antydning i den festeavtalen om at oppregulering skal kunne skje etter markedspris. Men når jeg ikke har fulgt deres instrukser, så har de da svart meg flere ganger tilbake med inkassovarsler og annet taktisk dritt gjennom disse årene.
Jeg har nylig prøvd å klage denne advokaten inn for Den Norske Advokatforening sitt disiplinærutvalg, men tolket ut av beslutningen jeg mottok derfra, så kan det virke som om den klageinstansen er den minst nysgjerrige klageinstansen i dette landet, pluss litt til.
JoVoTekst 