Kamp for borgerrettigheter i Norge

Hva er galt med konspirasjonsteorier?

In Juss og sosiologi, Politikk og samfunn on 11/06/2013 at 20:42

I den norske offentligheten så har jeg i den senere tiden sett en stadig økende latterliggjøring av såkalte konspirasjonsteorier, som om det liksom alltid skal være noe galt med en hvis en tenker i konspirasjonsteoretiske baner og deretter ytrer seg offentlig om det.

En konspirasjon mot en kan jo sammenlignes med at noen bevisst «setter kjepper i hjulene» for en, og det er jo en ganske vanlig foreteelse rundt omkring å gjøre, så jeg kan ikke forstå at det er mulig å fungere som menneske uten at man bevisst nå og da tenker i baner om at noen har konspirert mot en.

Samfunnet er jo også avhengig av at noen tør å ytre seg offentlig om konspirasjonsteorier for å kunne få påstandene nærmere undersøkt, for å kunne få luket bort korrupsjon og dårlig etisk standard. Dette spesielt fordi folk med stor makt jo også ofte har stor makt til å kunne skjule direkte bevis, men det er jo ikke det samme som at jeg mener at man stadig bør gå rundt å ytre sine mistanker om forskjellige ting på et svært tynt grunnlag. For det misliker jeg sterkt.

Det jeg derimot mener er at hvis man føler seg omtrent 50% overbevist om at en samfunnsnedbrytende konspirasjon har funnet sted, så bør det, i de fleste tilfeller, være samfunnsnyttig å ytre seg offentlig om den. I den anledning så tar jeg høyde for at jeg heller ikke vil være overdommer for å vurdere andres logiske tenkeevne, slik at jeg prøver å se det an, på kroppsspråk og personlighet, for hva som virker godt ment, og ikke bare virker brukt som et mønster i en egoistisk hersketeknikk.

Det vil si jeg prøver å se det an med mine sosiale antenner langt uttrukket, og da synes jeg egentlig ikke det er så veldig vanskelig. Men også jeg selv går selvfølgelig av og til i vannet når det gjelder at jeg kommer med beskyldninger mot andre som ikke har rot i virkeligheten.

MEN, så er det dette med latterliggjøring da. For hvis man stadig opplever å bli latterliggjort når man blir tatt på fersken i å gjøre en feil, så vil man nok lett utvikle sin egen lille teori om at «angrep  er det beste forsvar». Det vil si en oppskrift på et konfliktfylt samfunn etter min mening.

Hvordan skal så to parter møte utfordringen når den ene blir tatt i å gjøre en feil. Vel, jeg mener en godmodig spøk fra den som ser den andres feil, og en god porsjon selvironi tilbake fra den som blir tatt i å gjøre feil, er et eksempel på en god løsning. Og det kan man jo lære av å se på små unger som leker sammen. Det vil si de gjør stadig mye rart («feil»), og de kan le godt av det sammen (selvironi og godmodig spøk). Så barnslig lek har utvilsomt sin nytte etter min mening.

Reklamer

En liten oppsummering av de foregående innleggene om konflikten i tomtefestsaken

In Juss og sosiologi, tomtefeste on 11/06/2013 at 20:20

De innleggene har jeg latt ligge ute slik i drøye to år fordi jeg regnet med at de fleste som sitter i styre og stell her i landet forstår at det ofte ligger noe useriøst bak fra advokatens side når en advokat stadig driver skriftlig å skjenner på meg i stedet for å legge fram skikkelige dokumenterbare påstander, men dessverre så er det nå også ganske mange andre der ute som oppfører seg useriøst, og derved kan utnytte slike tekster, ved å klippe og lime, og derved til å stemple meg som person.

 

Derfor så føler jeg nå for å gjøre en oppsummering av tomtefestekonflikten i dette innlegget. Og disse innleggene kan nok også studeres som en slags sosiologisk studie av den mannen i gata som har ganske mye mer kunnskap om juss enn folk flest, men allikevel ikke opp til advokatnivå, men kanskje fra en litt mer rotfestet innfallsvinkel? Men oppsummeringen altså:

 

1. Hvis jeg skulle ha forårsaken såpass med skade som denne advokaten påstår jeg har gjort, så regner jeg med at han forlengst både kunne, og ville, åpnet straffesak mot meg.

 

2. Når man over flere år, årlig blir trigget opp av å få tilsendt en faktura på ca syvdobbelt av det korrekte beløpet, så regner jeg med at de fleste forstår at en naturlig reaksjon på dette ofte er at man, gjerne årlig, henvender seg til den som sender ut fakturaen for å få en forklaring på praksisen. Og når man deretter ikke i det hele tatt får en forklaring på praksisen og hvordan beløpet blir regnet ut, så tror jeg de fleste forstår at det lett oppstår en langvarig konflikt med harde ord.

 

3. I følge tomtefesteloven så kunne jeg kun kreve å innløse tomta til denne fritidseiendommen hvert tiende år, og tomta ble innløst i fjor sommer. Så bortfester benyttet seg altså av det systemet til å kunne sette meg i et jerngrep i ca 10 år med årlig å sende ut faktura på festeavgift til meg på ca syvdobbelt av kontraktfestet festeavgift oppregulert etter konsumprisindeksen. Så det er jo innlysende at bortfester, med denne advokaten i spissen, prøvde å bruke dette jerngrepet på meg for å prøve å få meg til å innløse, der og da, til en betydelig større sum enn det som ville vært regningssvarende for meg uten at jeg hadde en slik konflikt gående. Så når man først har rett til innløsning, så har jeg tidligere skrevet om, og kritisert, hvorfor bortfester skal ha en spesiell rett til kun å gå med på innløsning hvert tiende år for fritidseiendommer, når bortfester jo ved innløsning allikevel har krav på å få det mangedobbelte av årlig festeavgift direkte i hånda der og da, som en innløsningssum. Så da mener jeg lovmakerne heller burde gått inn og sett på hva man har krav på av innløsningssummer, hvis man er uenige i dem, enn å måtte risikere at festere blir lagt i et slikt årelangt useriøst maktgrep.

 

4. På dette ca syvdobbelte beløpet som årlig ble krevet av meg, så mottok jeg flere ganger inkassovarsel, men hvor bortfester aldri gikk videre til inkassosak. Vel, det er jo nok et tegn på hvem som har hatt rett hele tiden (jeg regnet selv ut kontraktfestet beløp oppregulert etter konsumprisindeksen og betalte det inn årlig). Så denne advokaten valgte tydeligvis taktikken å skjelle meg ut etter noter når han ikke hadde rett.

 

5. Først flere år inne i denne konflikten så ble jeg klar over at denne advokaten også satt i styret til bortfester, så når jeg henvendte meg til det jeg trodde kun var bortfester alene, med frustrasjon over denne advokatens oppførsel, så ble det jo samtidig også en henvendelse direkte til denne advokaten. Svært dårlig advokatskikk å ikke tipse meg om det etter min mening.

 

Dette innlegget skal være stengt for kommentarer, hvis det likevel er åpent for det så blir de slettet (se «Om denne bloggen»).

 

 

 

 

E-posttråd: Jeg føler meg terrorisert av at jeg stadig blir angrepet med vrangvilje, og det hjalp ikke meg å klage en slik advokatoppførsel inn til advokatforeningens disiplinærutvalg. Tvertimot.

In Juss og sosiologi, tomtefeste on 25/04/2011 at 13:50

Emne     Fwd: (intet emne)
Avsender: Jon Vogt
Mottaker: Advokat Rune Berg og Stiftelsen Byggfag
Dato: 14.04.2011

Til advokat Rune Berg med kopi til styreleder Egil Mongstad

Du advokat Rune Berg påstår i din nedenforstående epost til meg at jeg har drevet med sjikane overfor deg og fagfeller, og ikke bare vanlig sjikane, men som du skriver «sterk og langvarig sjikane av såvel undertegnede som fagfeller». Hvor hårsår er du egentlig i en konfliktorientert debatt Rune Berg? Jeg har dessuten ikke møtt noen av dine fagfeller, så jeg tolker det slik at du mener at det at jeg også er i stand til å uttrykke skepsis overfor folk med høye titler er det samme som at jeg driver med sjikane.

Så hvis noen har drevet med sjikane her, så er det i tilfelle deg med din enorme motstand mot å ville gå inn i å se på en ikke-jurist sin tolkning av lover og regler. Hva slags samfunn er det du vil ha Rune Berg? Et samfunn hvor lover og regler kun skal kunne tolkes av jurister?

Du henviser nå dessuten nok engang til et lite sitat fra en høyesterettsdommer, i en høyesterettsdom, som man vel må kunne si er en litt uheldig formulering i en dom, fordi sitatet spriker i flere retninger. Så jeg nekter ikke for at du kanskje kan finne en drøss av jurister som er enige i det sitatet, men spesielt når det er et så sprikende sitat, så gjelder det jo å tolke det i sammenheng med resten av dommen og domsresultatet. Og dessuten så framgår det jo også av selve kontraktsordlyden i min festeavtale at festeavtalen min er evigvarende, når det jo i praksis blir en evigvarende rett til fornyelse av avtalen for festeren. Så «det fremgår av selve kontrakten» for å ta et sitat av ditt ovenfornevnte sitat fra høyesterettsdommen.

Dessuten så har du altså også funnet en kort kommentar fra jurist Gunnar Svendsen, og du vil ikke engang fortelle meg hvor det sitatet er sakset fra, så foreløpig så ser det for meg ut som om det er sakset fra et ukeblad når jeg tolker det ut fra layouten.

Slik er det altså du har drevet på i denne saken, hvor du selv bare kommer med spredte påstander om hva som er korrekt juss i denne saken, og hvor du støtter dette opp med to korte formuleringer fra utenforstående jurister som er lite konkrete for denne festeavtalen. Og du har jammen meg ikke funnet mer enn to slike korte formuleringer fra utenforstående jurister å støtte deg på, så du har tydeligvis ikke funnet ett eneste domsresultat, og ikke en eneste artikkel fra et velrenommert juridisk fagblad å støtte deg på.

Så denne skråsikkerheten din som du stadig uttrykker i denne saken, harmonerer jo ikke akkurat med din påståtte store respekt for juridiske autoriteter, så det ser for meg mer ut som et kynisk spill fra din side.

Dessuten så skriver du at jeg kommer med grove usakligheter. Vel, det er jo en fin begynnelse for deg å gå dypere inn i jussen i denne saken på, for denne SAKEN dreier seg jo om juss. Så sett gjerne opp en liste over hva du mener er mine grove juridiske usakligheter i denne saken, så kanskje vi endelig kan få noe håndfast å diskutere SAKEN ut fra.

Og nok engang så kommer du altså drassende med påstanden om at jeg nekter å ta et møte i sakens anledning. Vel, SAKENS ANLEDNING er jo faktisk en tvist om hvordan jussen skal tolkes i denne saken, men du har jo satt det som en forutsetning at vi IKKE skal diskutere juss på et slikt møte, så derfor forstår jeg ikke helt hva du mener er hensikten med et slikt møte. Fortell fortell!

Så du irriterer meg nærmest grenseløst med din framferd advokat Rune Berg, så derfor planlegger jeg nå å klage deg nok engang inn til Advokatforeningen, men denne gangen på grunnlag av sakens videre gang etter min forrige klage.

Hilsen Jon Vogt


Kommentar fra Jon Vogt:

E-posten ovenfor er pr dags dato (25.04.2011) ikke blitt besvart av advokat Rune Berg.



E-posten ovenfor er en
fortsettelse på e-posttråden
i forrige innlegg som hadde
tittelen: E-posttråd: Advokaten,
sint som et nyåpnet vepsebol,
avviser meg i min fortvilelse
over at bortfester ikke vil gi meg
skriftlig avtale for min fortsatte
festerett.