Dag Solstad skrev essayet «Om ytringsfriheten» (idunn.no) i februar 2008. Der mente han tydeligvis at det i nyere tid vernes for omfattende om ytringsfriheten her i landet. I den anledning så skrev jeg følgende dikt (som nå er litt revidert):
-
-
Høyglanspolert ytringsfrihet. Mosegrodde ytringskanaler.
Ytringsfriheten blir finpusset og polert
for de som er økonomisk eller offentlig posisjonert
-
Andre blir ofte henvist til å prøve å smette inn litt her og der
Hindres man også i det, så blir det nok lett sett på som autoritært
-
En sekstiåtter med posisjon har fått plass i en av hovedstadens storstuer
for han har fått bygget opp forventning om at mørke skyer truer
-
Han slipper til for at han i et essay har talt ytringsfriheten litt imot
og det selv om tydeligvis mange mener det i hans essay er mye knot
-
For storstuens herskere føler seg nok ganske lommekjent i hans pikanteri
og det er jo også klart at ganske mange ønsker seg forført av ord-jåleri
-
Samtidig kjemper mange underdoger desperat for å komme til
Det blir omtrent som et dusjhode som nesten ikke vil
-
Hvor de fleste av dusjhodets kanaler er gått tett
slik at det å være våt eller tørr blir nesten ett fett
-
Husverten sier at slik skal det være
så da er det bare å la det briste eller bære
-
Jeg skrur opp trykket så vannspruten nesten virker som pinner
for jeg vil jo i det minste ha et hår som skinner
-
Det er ikke alle som har tilgang til blankpussede ytringstrompeter
så de fleste vet nok ikke hva lederen for fattigforeningen heter
